Konsekvenser og tidmaskin

Noen ganger skulle jeg virkelig ønske man kunne ha en tidsmaskin. Tenk alt det fantastiske man kunne gjort da. Dratt tilbake og gjort ting om, slik at konsekvensene ikke ble slik de ble. Eller man kunne unngått en krangel, og skiltes som venner heller. Jeg vet, at jeg med en tidsmaskin burde heller brukt den til å skaffe meg innsikt i å skape fred her i verden, men det blir for komplisert i å filosofere på en torsdags kveld. Så nå tenker jeg heller på slike enkle ting, som at man angrer man sa den kommentaren til henne. Eller at man ikke dro på den filmkvelden, eller ja. Det er mye jeg skulle ha gjort annerledes, men det er vel nettopp det som gjør oss til mennesker? At vi må ta konsekvensene av våre handlinger, uansett hva som skjer og hvor tungt det er.

Neste uke begynner jeg forhåpentligvis på jobb, selv om jeg egentlig skal være sykemeldt til 14. juli. Problemet er bare at jeg må ha opplæring på den jobben, før han jeg skal være vikar for reiser på ferie den 14. juli. Så neste uke kommer jeg til å sitte på et kontor og ta i mot telefoner fra sinte kunder, samtidig som jeg er potte tett i nesa og tung i hodet. Jippi!
(Gåtur fra Petricci, vingården, opp til landsbyen Roccastrada)

Jeg lover å komme med mer oppmuntrende blogginnlegg etter hvert ;)

Slenger inn noen bilde fra Italia!




Utsikt fra Petricci, hvor du ser noen oliven trær og vinranker

Hågen og meg i en borg, Montemassi

Borgen i Montemassi

Firenze

Blogghelvete

Jeg er tilbake! Om en smule redusert!

Jeg ble operert i går for å åpne bihulene mine og sette inn dren i ørene mine. Det hele har jeg tenkt på som en enkel operasjon, hvor jeg skulle bli sykemeldt i en uke og bare slappe av. I stede ble det litt annerledes. Jeg ble litt nervøs før selve operasjonen på søndagen, og på mandagen når jeg møtte legen min begynte jeg virkelig å forstå at ved lokalbedøvelse skal jeg ligge våken og se og merke alt de gjør med meg. Jeg kom meg inn på operasjonsstuen, og ble lagt på operasjonsbordet, til nå var alt greit. De stakk en nål i hånda, for at jeg skulle få væske/næring i kroppen og gav meg pinex forte som smertestillende. Så langt, alt vel. Så kom tårene, legen måtte putte tamponger med bedøvelse inn i nesen og jeg syntes det var grusomt vondt, jeg gråt og skalv, og det hele var ganske fælt. Den ene sykesøsteren holdt meg i hånden, men jeg var alt annet enn rolig. Så de bestemte seg for å gi meg beroligende.. Legen fortsatte, satte dren i det øret, mens tårene mine trillet. Selv om det ikke var så vondt, kjente jeg hva han gjorde og det var mer enn nok for meg. De ga meg 2 doser til med beroligende, før det virket litt på meg. Likevel spurte legen på et tidspunkt om jeg bare ville avslutte hele operasjonen, men jeg sa at var jeg først kommet hit og så langt fikk vi bare bli ferdig med det. Selve neseoperasjonen var likevel ubehagelig, det føltes ut som de sleit og dro i bein som han knakk og dro ut av nesa. GRUSOMT! Etter 2 lange timer var jeg endelig ferdig, og jeg ble kjørt opp til et rom hvor jeg kunne slappe av og komme meg etter operasjonen. Hågen ble hentet, og jeg tror han ble litt sjokkert over hvor forvirret og neddopet jeg var, samtidig som jeg virket ganske urolig.
Når jeg endelig fikk kommet meg ut av operasjonsstuen ble alt bedre, jeg fikk resept på antibiotika og smertestillende. Etter noen timer fikk vi lov å dra hjem, og på veien hjem gikk selvsagt smertestillende ut, så nok engang satt jeg og gråt, hele veien hjem til Hågen fikk hentet ut resepten på mer smertestillende og lagt meg på sofaen hjemme.

Nå har det hele roet seg litt, men jeg er potte tett i nesen, og det renner fremdeles litt, selv om blodet har sluttet å renne og jeg er tung i hodet.

Dette innlegget ble kanskje litt for personlig, men jeg hadde behov for å få ut den ekle opplevelsen. Italiaturen kan jeg skrive litt mer om en annen gang, men kort fortalt var det mye sol, vin og mat. En fantastisk tur med andre ord!

Sommerferie

Så var det hele over. Ferien er her, og det er selvsagt veldig deilig. Spesielt det og ikke ha verken pensum, eksamen, oppgaver eller øvinger hengende over deg. Bare totalt ferie! Så da kan jeg endelig fortelle om min kjære og min sin Italiatur. Vi reiser først på fredags natten til Oslo, for å besøke søsteren til min kjære og hennes mann og verdens to søteste tantebarn! Der skal vi feire 2-års dagen til den minste, og i bursdagsgave skal vi gi han en trehjulssykkel. Med andre ord jeg gleder meg veldig!

Etter helga, på mandags morgen går flyet vårt til Roma. Hvor vi skal oppholde oss i Italia i nesten 3 uker! Vi skal leie oss bil og kjøre nordover til min venninnes familie vin og oliven gård. Hvor vi skal drikke vin og lese fantastiske bøker som får meg til bare å slappe av. Deretter skal vi kjøre litt rundt, besøke Siena, bade i havet, bade i varme kilder, og til slutt tar vi en liten uke i Roma på hotell for virkelig å få opplevd Roma! En fantastisk ferie som jeg gleder meg veldig til.

Bakdelen blir vel at jeg resten av sommeren må jobbe, men det skal jeg nok overleve. :)

Et lys i tunnelen!

Jeg nærmer meg slutten på dette semesteret, og det er litt uvirkelig. Holder på med siste finpuss på oppgaven som skal leveres i morgen, og etter kl 4 i morgen er det ferie! Litt for godt til å være sant føles det ut.

De siste dagene har været vært helt fantastisk, og det er rett og slett grusomt å sitte inne og skulle skrive på oppgave. Jeg merker konsentrasjonen og lysten til å sitte inne, er minimal i forhold til slik det var før jul, når det uansett var mørkt og trist. Passet bedre med humøret er min mening.

Likevel skal det bli fantastisk i morgen når vi slenger oss på marinen med engangsgrill og noen kalde pils, for da kan sommerferien endelig begynne.

Lagde forresten foccacia i går, men den hevet ikke som den skulle. Uansett god var den ;)



"It all has an end"

Jobb, Sommer & Eksamen

Jeg er endelig ferdig med mine 2 skriftlige eksamen i år, men har igjen en oppgave som skal leveres den 30. Det har vært en fin uke, hvis man kan si det slik, som gikk fort og kjapt. Akkurat slik man skal gjøre når man tar av et plaster som har sittet på litt for lenge. Selve oppgaven jeg skal skrive, er det litt verre med. Men det går vel bra det og! Selv om jeg sitter inne nå, og forbanner det fine været som jeg ikke kan være ute i, for å sole meg eller grille eller andre fantastiske sommeraktiviteter. Så nedtellingen til vår tre ukers ferie i Italia er noe jeg virkelig lever på.

I går var jeg på jobb, på Tine meierier. Hvor jeg sitter som kontordame og tar i mot kunder som har gått tom for fløte. I går var unntaket da jeg i tillegg måtte plukke to ordrer til Obs city lade, og Obs city Syd. Det tok hele dagen! Og jeg som normalt har god tid til å surfe eller lese litt pensum. Tenkte forøvrig å teste det å få lagt ut noen bilder fra jobben, hvis jeg får det til selvsagt.






































Jeg synes denne uka kan gå like kjapt som den forrige, selv om jeg har en følelse av at plasteret vil sitte litt lengre på denne gang.

" Kom arbeidslyst og treng deg på. Her skal du motstand finne."

Bloggens levetid

Det er alltid fascinerende å lese andres blogger, og ikke minst å se hvor lang tid det tar før den dør, sakte, men sikkert ut. I følge Hans min venn, betydde det at man plutselig fikk seg et liv.. Jeg er skeptisk. Derimot er jeg veldig spent på hvor lenge jeg kommer på å oppdatere bloggen, og ikke minst lure på om det er noen som finner dette merkelig lesestoffet interessant eller underholdende.

Så når ånden først er over meg, tenkte jeg likeså godt å slenge utpå et nytt innlegg om hverdagens finurligheter.

I dag har dagen vært relativt fin, etter en liten tur på biblioteket i dag, var jeg klar for mat når jeg kom i 5 tiden. Min kjære og jeg, spesielt jeg, hadde lyst på kinesisk, så vi tenkte likeså godt å prøve den kinesiske wok restauranten like rundt hjørnet. Meget billig, og veldig hyggelige folk. Og maten var særdeles god også, men var glad jeg tok medium i sterkhetsgrad.

Nå tenkte jeg å lese litt mer over de tusen sidene med notatene mine i faget menneske og sted - by, som jeg er så heldig å ha eksamen i morgen. Skal kose meg med litt brownies med melis før jeg tar natta!

"Nobody put's Baby in the corner"

Laptop og lesesal

Tenkte jeg skulle prøve meg på denne bloggen igjen, den døde med det samme jeg opprettet den og jeg kom heller ikke på adressen når jeg kom på at jeg allerede hadde en blogg i dag.

For tiden oppholder jeg meg på biblioteket på Dragvoll og leser så øynene sprenges til eksamen i morgen, fredag. For å være ærlig er jeg relativt avslappet i forhold til denne, selv om jeg verken har full kontroll over pensum eller føler jeg kan skrive noe særlig i morgen. Men det får så være!
Siden jeg er en fersk blogger, er jeg virkelig ikke sikker på hvordan det er meningen man skal skrive i en slik blogg, hvem jeg skal henvise meg til eller tenke på når jeg skriver. Den lille erfaringen jeg har er nok å skrive dagbok, som jeg gjorde fra 1. klasse på barneskolen til ungdomskolen, tror jeg hadde noen få sider i dagboka i videregående, men det var mest for å få oppdatert litt. Var mye som hadde hendt mellom ungdomskolen og videregående, og i dag universitetet!

Det jeg har på hjertet i dag er min kjære laptop! Den kom tilbake fra reparasjon/reklamasjon i går, og er god som gull! Batteriet lever faktisk lengre nå enn jeg kan huske at det gjorde når jeg kjøpte den! Så akkurat nå tester jeg den, her jeg sitter på biblioteket og skal lese til eksamen.. Det å ha med seg laptop på lesesal når man egentlig skal lese er virkelig bortkastet tid! Og der døde den også, altså 1 time og 10 min 55 sekunder og 2 tiendeler tok det før den døde, uten strøm! Det må være rekord, for min laptop! Før for eksempel når jeg skulle skrive ut noe, måtte jeg springe til skriveren, håpe på det beste, men den døde ALLTID når jeg holdt på å skrive ut første side! Den overlevde maks 2 min uten strøm! Så nå er jeg fornøyd! Kanskje jeg skal revurdere min plan om å kjøpe mac til sommeren?

Tror dette får holde for denne gang, vet vel ikke en gang om noen vet at denne bloggen eksisterer!

So long, and thanks for all the fish (eller noe i den duren)