Blogghelvete

Jeg er tilbake! Om en smule redusert!

Jeg ble operert i går for å åpne bihulene mine og sette inn dren i ørene mine. Det hele har jeg tenkt på som en enkel operasjon, hvor jeg skulle bli sykemeldt i en uke og bare slappe av. I stede ble det litt annerledes. Jeg ble litt nervøs før selve operasjonen på søndagen, og på mandagen når jeg møtte legen min begynte jeg virkelig å forstå at ved lokalbedøvelse skal jeg ligge våken og se og merke alt de gjør med meg. Jeg kom meg inn på operasjonsstuen, og ble lagt på operasjonsbordet, til nå var alt greit. De stakk en nål i hånda, for at jeg skulle få væske/næring i kroppen og gav meg pinex forte som smertestillende. Så langt, alt vel. Så kom tårene, legen måtte putte tamponger med bedøvelse inn i nesen og jeg syntes det var grusomt vondt, jeg gråt og skalv, og det hele var ganske fælt. Den ene sykesøsteren holdt meg i hånden, men jeg var alt annet enn rolig. Så de bestemte seg for å gi meg beroligende.. Legen fortsatte, satte dren i det øret, mens tårene mine trillet. Selv om det ikke var så vondt, kjente jeg hva han gjorde og det var mer enn nok for meg. De ga meg 2 doser til med beroligende, før det virket litt på meg. Likevel spurte legen på et tidspunkt om jeg bare ville avslutte hele operasjonen, men jeg sa at var jeg først kommet hit og så langt fikk vi bare bli ferdig med det. Selve neseoperasjonen var likevel ubehagelig, det føltes ut som de sleit og dro i bein som han knakk og dro ut av nesa. GRUSOMT! Etter 2 lange timer var jeg endelig ferdig, og jeg ble kjørt opp til et rom hvor jeg kunne slappe av og komme meg etter operasjonen. Hågen ble hentet, og jeg tror han ble litt sjokkert over hvor forvirret og neddopet jeg var, samtidig som jeg virket ganske urolig.
Når jeg endelig fikk kommet meg ut av operasjonsstuen ble alt bedre, jeg fikk resept på antibiotika og smertestillende. Etter noen timer fikk vi lov å dra hjem, og på veien hjem gikk selvsagt smertestillende ut, så nok engang satt jeg og gråt, hele veien hjem til Hågen fikk hentet ut resepten på mer smertestillende og lagt meg på sofaen hjemme.

Nå har det hele roet seg litt, men jeg er potte tett i nesen, og det renner fremdeles litt, selv om blodet har sluttet å renne og jeg er tung i hodet.

Dette innlegget ble kanskje litt for personlig, men jeg hadde behov for å få ut den ekle opplevelsen. Italiaturen kan jeg skrive litt mer om en annen gang, men kort fortalt var det mye sol, vin og mat. En fantastisk tur med andre ord!