Verdens ende er nær

Det nærmer seg 3 timer til takeoff, og jeg sitter i sofaen og surfer. Jeg er helt apatisk, greier ikke spise frokost eller pakke ferdig de siste tingene i sekken. Hågen ligger søtt og sover i senga, og jeg vet at går jeg opp på rommet så sovner jeg tvert. Så da var det den berømte viljestyrken som jeg må få til å slå inn fort som faen. For dette går ikke! Hadde en utrolig fin kveld i går, med hyggelig kos hos Ingrid og en liten flytur for å sette det hele i perspektiv. Jeg har det så utrolig godt her i Trøndelag, med fine venner og kjæreste. Det er skummelt å skulle dra fra alt dette for å kunne studere! Samtidig vet jeg og alle de rundt meg at hvis jeg ikke gjør det, kommer jeg alltid til å lure på hvordan det ville ha vært. Med andre ord, jeg har ikke noe valg! Jeg må få spist den frokosten, pakket siste rest i sekken og fått sagt adjø til Hågen. Så får jeg ta det som det kommer. På Ås venter en venninne fra Tromsø, og i Oslo har jeg familie og venner. I tillegg skal det bli godt å endelig få studere akkurat det jeg har hatt lyst til i 4 år. Så med andre ord, nå får jeg komme meg opp og leve livet.